Steinhuggeryrket har kanskje dødd ut i Norge, men i Storbritannia lever det fortsatt i beste velgående. I en verden som stadig digitaliseres og effektiviseres, har disse menneskene bevisst valgt et yrke som er tungt, tidkrevende og skittent. – Folk burde gjøre mer praktiske ting. Det ville gjort folk lykkeligere, sier Emma Sheridan (31). I helga var det 19 deltakere fra hele verden på steinhoggerfestivalen på Grorud.
Dagen før festivalen begynner kjøres steinen inn på området. Festivalgrunnlegger Chris Fleurie (56) (i oransje) har valgt kleberstein fra Otta i Gudbrandsdalen. 
En steinblokk veier over 100 kilo og det krever samarbeid å få steinen over på en tralle. – Det er ikke fingrene jeg er redd for, det er beina, sier Fleurie til steinhoggerne når de begynner å løfte på blokkene. 
I år deltar 19 steinhoggere fra hele verden på festivalen. Kun en av dem er norsk. Grorud var tidligere kjent for den såkalte «Grorudgranitten». På 1800-tallet var det en av de mest brukte steinene i Norge. 
Store regnbyger preget dag to av festivalen. 
Joe Milne (29) blåser vekk steinrester fra steinslottet som han skjærer ut. Han jobber fulltid som steinfagarbeider i England. Dette er en av de få arenaene hvor han kan utforske sin kunstneriske side. 
Milne bor og arbeider i England og fant ut om denne festivalen på Facebook. Tidligere jobbet han i databutikk og hatet jobben sin. Han valgte å jobbe med stein fordi han ville gjøre noe med hendene sine. 
Festivalen tilbød gratis steinhoggerkurs for barn. Janie Aaserud Olsen har tatt med sønnen Jakob som er veldig glad i stein. Hun hopper på muligheten til å oppmuntre en interesse som ikke har med skjerm å gjøre. 
Store mengder steinavfall må konstant ryddes vekk. De som jobber med stein til vanlig er vant til det. – Når vi er ute og jobber er vi omgitt av så mye støv at vi knapt ser noenting rundt oss, sier en deltaker. 
Steinen flyr overalt når hoggerne hamrer. En karriere som steinfagarbeider er ikke glamorøs, ifølge Milne. – Til syvende og sist er det bygningsarbeid. Å gjøre ting for hånd tar lenger tid og er dårligere betalt enn hvis man bruker en maskin. 
Britiske Emma Sheridan (31) synes det er synd at praktiske yrker har så lav status. –Bestemoren min vet at jeg er i bygningsbransjen, og hun er dermed helt uinteressert i jobben min. Men jeg tror flere hadde vært lykkeligere hvis de hadde gjort noe praktisk. 
– Jeg jobber fysisk, og jeg skaper noe. Du kan være stolt av det du bygger. Det er en ferdighet. Broren min jobber i butikk, og hater det, forteller Sheridan. 
– Noen stein er verre å puste inn enn andre. Hovedregelen er, hvis er noe skinnende i steinen, er det ikke bra for deg, forteller Sheridan. 
Skotske Dan MacAulay (27) bøyer seg ned for å inspisere selen han skjærer ut. Han lar seg distrahere av fotografen. 
Oliver Annaly (53) har jobbet som steinhogger i 30 år. Han har restaurert arkitektur over hele Storbritannia. Han har også jobbet på Windsor Castle, slottet til dronningen. Han elsker å møte andre steinhoggere på slike arrangementer. 
Annaly skjærer ut det keltiske korset. Da han begynte i bransjen var mange av de gamle håndverkerne analfabeter. – Den gangen gikk yrket i arv fra far til sønn. I dag er det folk med kunstbakgrunn som tar en utdanning, forteller han. 
En halvannet år gammel gutt leker med steinrestene. 
Håvard Pedersen Nafstad (39) er den eneste norske av de 19 deltakerne. Han er ofte veldig konsentrert på det han gjør. – Det hender folk må prikke meg på ryggen for å få kontakt med meg, ler han. Skulpturen heter «Moder jord». 
Rolf Raddis Band underholdt, og fikk flere av de besøkende til å danse. 
Svenske Linda Popa har finslipt nesehornskulpturen sin i timesvis. – Det er mye jobb, men veldig avslappende, sier hun. 
En festivalbesøkende får øye på fotografen og holder hunden sin opp mot steinfiguren av to hunder.