Miniatyrspillerne del 1 av 3 – Miljøbyggeren

Miniatyrspillerne del 1 av 3 – Miljøbyggeren

Da Alexander Nygård (26) gikk på ungdomsskolen, var han en outsider. I dag arrangerer han Warhammer-turneringer og har sin egen podcast og YouTube-kanal. Men når Alexander får en overdose av menneskelig kontakt, trekker han seg inn på hobbyrommet og finner fram malerpenselen.

Alexander konsentrerer seg om å male en figur. Han liker å høre på podcast om Warhammer samtidig som han maler Warhammer-figurer.

På en god dag kan jeg sitte 5-6 timer. Det er jo en fysisk bevegelse, veldig liten, men en fysisk bevegelse som krever at man følger med. I de øyeblikkene forsvinner alt annet.

Miniatyrspill – kort forklart

Stereotypien om den innesluttede Warhammer-spilleren

Jeg møter Alexander i hans lille kjellerleilighet på Oslo vest. Inne på hobbyrommet er skapene fulle av roboter, drager, skjeletter og spøkelser. I midten av rommet står en overfylt pult med malesaker og uferdige modeller. Han har egentlig ikke tid til å bli fotografert. Neste uke skal han på en turnering i England, og han må bruke hver ledige time på å male ferdig hæren sin. På det meste har han brukt 100 timer på å male én figur.

De omfattende reglene, den «groteske» estetikken og koblingen til nerdekultur er noen av tingene Alexander trekker fram som kan gjøre hobbyen vanskelig å komme inn i. Det er også en hobby som har rykte på seg for å tiltrekke seg litt spesielle mennesker. Alexander bekrefter at stereotypien om den innesluttede Warhammer-spilleren finnes.

– Du virker jo omgjengelig og normal, hvis jeg kan kalle det det.

– Det er helt bevisst, smiler Alexander.

Som ungdom var han, ifølge seg selv, en outsider, og det meste av sosial kontakt var via internett.

– Og det var på mange måter positivt og bedre enn å være helt alene. Men det er også veldig rart. Det er ikke normalutvikling. Jeg måtte selvjustere meg på et tidspunkt, sier han.

For Alexander passer maledelen av hobbyen godt til hans introverte side.

– Hvis jeg som en introvert person er litt sosialt sliten, hvis jeg har vært mye med folk, så er det veldig avslappende å få satt seg ned litt og malt. På en god dag kan jeg sitte 5-6 timer. Det er jo en fysisk bevegelse, veldig liten, men en fysisk bevegelse som krever at man følger med. I de øyeblikkene forsvinner alt annet.

En av de tingene Alexander gjorde da han bestemte seg for å bli mer «normal», var å få seg en sveis. – Så da var det litt sånn å gå og faktisk snakke med en frisør og «hva slags forslag har du?» Og så falt vi på dette her, forteller han.

Den sosiale Warhammer-spilleren

I dag kombinerer Alexander hobbyen sin med et sosialt liv, samboer og jobbsøking. I kjellerleiligheten har Alexander okkupert hele det ekstra soverommet til hobbyrom. Hva synes samboeren om dette?

– Det er ikke så mye forhandlinger, avkrefter samboer Ann Christin Willoch (29) når fotografen lurer. Hun er selverklært nerd og mener at de to har funnet den rette balansen.

– Det var faktisk jeg som oppmuntret Alexander til å begynne med Warhammer igjen. Jeg kunne ikke vært sammen med noen som ikke var nerd, sier hun.

Da Alexander og Ann Christin ble sammen, begynte de å planlegge hvordan de skulle få nok «alenetid». Begge er introverte. Det viste seg å være unødvendig, de slappet godt av i hverandres selskap. – Du er den eneste jeg slapper av på den måten med, sier Ann Christin. – Jeg har det ikke sånn med bestevenninna mi en gang.

Alexander har jobbet med å bygge opp et miljø rundt miniatyrspillet Warhammer Age of Sigmar helt siden han flyttet til Oslo for litt over et år siden. Han har sin egen podkast, og arrangerte nettopp en turnering med 12 spillere i Moss. Noen har gitt ham æren for at det er et miljø rundt dette spillet i Oslo. Et lite miljø, men like fullt et miljø.

– Jeg tror de fleste spiller Warhammer fordi det er sosialt. Warhammer blir et naturlig samtaleemne, sier han.

Wight King fra miniatyrspillet Warhammer Age of Sigmar, Figuren har samme farge på rustningen som Alexander har på skjorta si.

Få kvinner

En ting som fort blir tydelig når man går på Warhammer-arrangementer, er at det er langt mellom kvinnene. Dette er en internasjonal trend i alle miniatyrspill. Alexander vet ikke sikkert hvorfor kvinnene uteblir, men tror det blant annet kan ha noe med hvordan spillene fokuserer på vold og maskulinitet. Han bruker det mest populære miniatyrspillet, Warhammer 40K, som eksempel.

– Vold er selve kjernen i universet, det går gjennom hele fiksjonen. Også er det jo dette her med at figurene er veldig maskuline. Rambo er minstemann i klubben, så går det bare større og mer absurd derfra. Good guys er genmodifiserte kampmunker som skriver sine egne bønner og fester dem til rustningen sin og som skyter granatkastere, sier Alexander.

Han mener også at det har med historien til miljøet å gjøre.

– Det har vært et mannsdominert nisjemiljø i en evighet. Det var det det startet som. Selv om det har vært enklere å komme inn nå for kvinner, så henger den mannsdominerte siden av ting igjen, sier han.

Warhammer i sterk vekst

Alexander har ikke tro på at Warhammer kan bli mainstream, slik som man ser tendenser til med brettspill og rollespill. Men selv om Warhammer «fortsatt er veldig nisje», trekker Alexander fram flere positive trender de siste årene. For eksempel har flere av spillene kommet ut i nye versjoner med regler som er lettere å sette seg inn i. Ifølge the Guardian har Games Workshop, som produserer Warhammer, økt salget med 50 prosent i 2018.

– Nerderi har blitt mye mer mainstream, konstaterer Alexander.

– Ta for eksempel Game of Thrones, som er en helt vanlig fantasyserie som også har blitt et kjempefenomen som godt voksne mennesker ser på.  Med framveksten av Youtube og sosiale medier, er det også et mye større tilbud på alle nivåer. Du har fortsatt den gamle nerdekjernen som er veldig aggressive mot de som ikke har like mye kunnskap som dem. Men du har også helt nye miljøer der du ikke trenger å vite hva det er før du kommer inn i det, sier han.

Hodeskaller er en sentral del av estetikken i Warhammer, og kan kjøpes i pakker på 340. Denne figuren hadde egentlig ingen hodeskaller, men Alexander har drillet, limt og plassert hver hodeskalle for hånd for å forandre på den originale figuren.

Les del 2 av 3: Malerinnen